Det verste jeg veit er en tragisk finale Jeg vil helst at slutten skal være god Det verste jeg veit er den altfor brutale tida på året jeg ikke kan drikke no´ Det verste jeg veit er kald kynisme jeg stoler aldri på tillitsfullhet Det verste jeg veit er opportunisme og at fremmede snuser og snoker i mine brev Det verste jeg veit er å gjøre ting halvveis en halv dialog lærer ingen noe av Det verste jeg veit er å skyte i ryggen selv skyter jeg forfra, det går alltid bra Jeg hater sladderens sannhetsvarianter rosens brodd og tvilens pil å bli logra for fra alle kanter lyden av jern mot glass og falske smil Det verste jeg veit er skråsikkerheten møter jeg den slår jeg bremsene på I baktalens buk svømmer majoriteten og ingen snakker om ære lengere nå Og treffer jeg folk med stekkede vinger føler jeg ingen barmhjertighet Liker verken betvunget eller betvinger Bare Jesus på korset har min respekt Jeg kan´ke fordra meg sjæl når jeg er umandig At en uskyldig blir slått er det verste jeg veit At de graver i sjela mi støtt og bestandig eller spytter på den er forferderlig leit men det aller verste er torg og manesjer der man selger seg sjæl for en billig suksess Om forandringen kom i forgylte kortesjer aldri i verden kommer jeg til å like det
© Jørn Simen Øverli. Oversettelse, 1989
© Jørn Simen Øverli. Sang, 1989