Hva slags hus står her? Stumt i dysterhet De sleipe vindene blåser slemt på det Alle vinduene ser i dypet ned De knuste dørene står helt åpne Jeg er mer enn trøtt og saler hesten av Er det noen her? Kom og hjelp meg da Et lite gufs av angst går gjennom kroppen min som når en gribb på jakt får byttet sirkla inn Det ser nærmest ut som det er en bar full av usle kryp og alle geiper, klar til å slå meg ned fordi jeg peker på at ikonene henger litt på skrå En heller selsom prating kommer snart i gang Fra en sur gitar høres en plaget sang Og en forvirra dverg med heftig appetitt vifter med kniven under bordet sitt For et merkelig hus nærmest pestbefengt Porter åpne Sjeler innestengt "Har dere aldri hørt at livet kan gå an uten rus og råte, mord og brann" "Her er alt som før, du har vært lenge vekk Vi eter gress så sjelene til slutt blir lekk De stinker mugg og møkk, og vi ser ut som troll på grunn av fyll og slagsmål, ran og vold" "Ulver sprang jeg fra. Hester har jeg sprengt Si meg: Hvor kan landet være som jeg lengter etter? Der ikon-lampene lyser dagen lang Hvor sang ikke er skrik og løgnen ikke sann" "At slike hus finnes er helt nytt for oss Mørket stjeler vettet vårt og vi må alltid slåss Selvsagt veit vi at det gode aldri kan bli godt og ikonene de henger best litt skrått"                 Jeg dro vekk fra stanken og ikonene dit hesten førte meg bortover moene Jeg må leve blant normale det er hva jeg vil Først da blir jeg til noen da vet jeg jeg er til Jeg dro fra Russlands hus og lagde ingen spor lever dag for dag, samme hvor jeg bor Og denne sangen her er bare kling og klang syng heller "Svarte øyne" det er en vakker
© Jørn Simen Øverli. Oversettelse, 1996
© Jørn Simen Øverli. Sang, 1996