Hva slags hus står her?
Stumt i dysterhet
De sleipe vindene
blåser slemt på det

Alle vinduene ser
i dypet ned
De knuste dørene
står helt åpne

Jeg er mer enn trøtt og saler hesten av
Er det noen her? Kom og hjelp meg da
Et lite gufs av angst går gjennom kroppen min
som når en gribb på jakt får byttet sirkla inn

Det ser nærmest ut
som det er en bar
full av usle kryp og
alle geiper, klar

til å slå meg ned
fordi jeg peker på
at ikonene henger
litt på skrå

En heller selsom prating kommer snart i gang
Fra en sur gitar høres en plaget sang
Og en forvirra dverg med heftig appetitt
vifter med kniven under bordet sitt

For et merkelig
hus nærmest pestbefengt
Porter åpne
Sjeler innestengt

"Har dere aldri hørt
at livet kan gå an
uten rus og råte,
mord og brann"

"Her er alt som før, du har vært lenge vekk
Vi eter gress så sjelene til slutt blir lekk
De stinker mugg og møkk, og vi ser ut som troll
på grunn av fyll og slagsmål, ran og vold"

"Ulver sprang jeg fra.
Hester har jeg sprengt
Si meg: Hvor kan landet være
som jeg lengter etter?

Der ikon-lampene
lyser dagen lang
Hvor sang ikke er
skrik og løgnen ikke sann"

"At slike hus finnes er helt nytt for oss
Mørket stjeler vettet vårt og vi må alltid slåss
Selvsagt veit vi at det gode aldri kan bli godt
og ikonene de henger best litt skrått"

 
 
 
 

 
 
 
 

Jeg dro vekk fra stanken og ikonene
dit hesten førte meg bortover moene
Jeg må leve blant normale det er hva jeg vil
Først da blir jeg til noen da vet jeg jeg er til

Jeg dro fra Russlands hus
og lagde ingen spor
lever dag for dag,
samme hvor jeg bor

Og denne sangen her
er bare kling og klang
syng heller "Svarte øyne"
det er en vakker