I fra grensen vår slo vi retrett på signal
rullet steppene inn som et teppe
Men vår general sparket fra mot Ural
rullet jorda vår ut over slettene

Endelig kom det en ordre om å ta inn igjen
det som ble tatt i fra oss om høsten
Jeg husker at sola tørna på himmelen
og holdt på å gå ned i østen

Ikke tro at vi skritter opp jorda
når vi tramper alt ned mens vi slåss
Nei, med støvlene sparker vi jorda
Etter oss - bort fra oss

Og for vinden fra øst bøyet kornet seg ned
Saueflokkene trykket mot klippen
mens vi dreide på jorda med føttene
og forandret på slagenes retning

Ikke bli redd om solnedgangen blir feil i kveld
ikke hør på dommedagsprofetier
kloden vår vrir og vender og dreier vi hvorhen vi vil
med vår skiftende marsjkompanier

Vi kravler og kryper som gærne
hamrer hender i marka på tross
spenner og sparker vekk jorda med knærne
Etter oss - bort fra oss

Ingen hender mot himmelen i bønn eller bann
ingen ærefrykt, ingen som spotter
Men vi føler den dekningen vi får alle mann
ved å bruke de falnes kropper

Vanviddets varme bly må oppfylle alle krav
fra døden bak oss og døden foran ved fronten
Første linje kastet seg over en maskingeværsgrav
da skaket og skalv horisonten

Jeg ga flyktig litt sorg til de døde
la sporet mitt bak meg og vrei
og vendte på jorda med albuene
Bort fra meg - bort fra meg

En av oss reiste seg opp som en gest
og snappet en kule i flukten
Bataljonen vår krabber bestandig mot vest
for at sola skal stige i østen

Med magan i møkka i myra kjenner vi stanken igjen
Hele krigssonen stinker som pesten
Nå går sola normalt på sin ferd over himmelen
fordi vi klorer oss fremad mot vesten

Om beina og armene ikke holder ut presset
møter vi skjebnen vår med et hjerteløst kyss
Biter og jafser inn jorda og gresset
Inntil oss - under oss - bort fra oss