Hvor du går, hvor du står, går du i fare og aller helst bør du bli i ditt hus for du er bløt, alle bilder er harde og du, du møter dem fort nesegrus Tre venner kjører en kompis til graven men kolliderer på veien til den og alle moses i stomper og stykker bare den døde lå uskadd igjen Kvinnfolkas gråt narret nok ingen gjester og sangen låt surt så det skar for høye raut fra et messingorkester bare den døde spilte noe bra Så kom sjefen hans - den gamle sniken kysste den den døde og spytta bryskt alle la sine lepper mot liket men fra den døde kom det ikke no´ kyss Naturens krefter gir blanke i talen og lar det lyne og tordne fra skyen de levende springer i skjul under taket bare den døde kan ikke finne ly men hva betyr det om regnet blir til sjøer vi savner alle hans filosofi vi klarer ingenting vi, men de døde er tapre mennesker - ikke som vi Hva du enn finner på blir du forbigått alle har merket i panna i dag og føler redsel og angst for å leve bare den døde er trygg i sin grav han kan ha enkeltgrav eller felles og klager aldri på kost og losji han er jo verken forlatt eller ensom uten fordringer - ikke som vi I skyggenes dal - i dødens rike der går alle helt nakne omkring vi eier alle noe - de døde er like de bor i kister og har ingenting
       
ikke si at jeg priser de kalde nei, livet må leves fordi det er obligatorisk for alle og bare den døde er fri, fri, fri, fri, fri, fri
© Jørn Simen Øverli (etter Carsten Palmær). Oversettelse, 1989
© Jørn Simen Øverli. Sang, 1989