Ti tsayt hat te purg runer keproch un mit kraas petekt, Woo ti wënte kextan hate, wakse prënetsle un tistle. Awer te ruu fom kranit tuut net fer imer taure, En kuute taach tuun tii alte khalte xteen fon te ferkangheet xpreche - Fon alte triumfe, kampanye un kholisioone. Ti tsayt hat net tas was paseyert waar uner te tëner phutx kexmis: Wën mer sayn uwerxt kroxt wech ropt, Ore hoolt se en pisye an te xtros, Wërt er sayn wisheet fon te ferkangheet uf teke. Tutsente fon xloser wëre fale, fiile khete wëre aus kexut kewe, Un en kroose haufe fon ëpoke wëre in xwees aus preche, Un xaref lejënte fon hunerte fon wërse fliise, Iwer torneye, pesitsunge un fraye xiise oone pang. Tii alte tsayte wëre tich pekhant kenuuch sin, Un sayn melotiie klinge siis, Tesweche tas te iipe fer imer liipe sin wil, Sokaar in sayne remote-futur tsayt. Xtaal wërt knake mit en metalixe kling, uf em xreech xtrich fon te xwaat, Un ti poo-xtrik wërt tamp mache uner xpanung, Te toot wërt sich setse uf lanse un krume, uf te fiis am huke, Faynte, am apeleere fer iwerkepung, teere fale uf tee xtel, Un uf kewe fer tii woo ferloer hon sayn tiskretsioon. Awer net al woo ferhinere ti fernichtung Hon pehal friirix siisichkheet fon te seele, Hon sayn kuute naame fon te entfiirung keret Fon xpits puuwe oone skrupel fon aler aart. Es fiilt sich kuut fkexokelt kewe fom kaul sayne waayche kang aart, Wën tayn hant xwingt te trostliche kewicht fon te lans; Es fiilt sich kuut wën mer wees fon woo ti fayl heyer khomt, Un es is krënklich wën tayne keechner layt am waate uf tayn seel. Was is mit te mitelmeesiche kriatuure, wii xweyer is sayne xiksal? Sin ti hekse wii imer ti hits-khep? Net mool katastrofe un peese playwe ploos ti selwiche Aach tort, in ayre aart futuure tsayt? In ale tsayte, in ale ferxiitne teele fon te welt, Mënxe ferachte xufte, faychlinge un hinerlistiche. Faynt is faynt un khëmfe mit is unser eensichst aarwat, Un awer ti frayheet is was meyer prayche un ferlange, Un meyer kewe imer hofnung uf es peste. Ti tsayt wërt nii tii iteye ap xafe, Wën meyer wech rayse sayn uwerxt kroxt, Wii hays tunstich pluut, elter loose emotsioone, Himlixe kefiils wole kheere noo runer uf uns. Ales is wii es foerheyer waar un sin wërt, mayn alte froynt - Es kept prayse se petsaale, es kept feeler se repareere. Es fiilt sich kuut wën nimant fon tich falxe aanxtoose nëmt, Wën yer khëmft ticht paysamer mit tayn troye froynte. Eenfachkheet, raynheet khome fon te friirixe fer uns, Fon te ferkangheet, nëme meyer lejënte un kexichte, Fer kuut in ale tsayte is te kuut - in te ferkangheet Un im futur, kraat soo aach hayt tsu taach!
© Solange Hamester Johann. Iwersetst, 2016