Fer Bulat Okudzhava
Telikaat Woerheet keet iwer in en liiplich klayt, Am xmike fer ti aarme inwalite sayne aanplik froo mache. Krop Lii resolweyert tii Woerheet iwer en fas keen mache, Un hot tėm kefroot: "Warum playpt teyer net an mayn haus iwer nacht?" Soo mit en hėrts fol klaawe Woerheet kans froo xlumert, Ploost kleene ploose un lechelt fer sich selepst, wėn se traymt. Hinerlistich Lii xlaycht ruf un rayst sayn pet tsaych wech, Kraapt sich in ti Woerheet un hot sich trin kans fol kefilt. Tan is se uf kextii un tsiit krop es kesicht fon en iroonik Buldog, "Sii is ploos en frau, soo warum solt sii yemant fleeche?" Mer teere khee unerxiit siin tswixe Woerheet un Lii, in apsolut, Mit te foerpehal, natierlich, tas ale tswaay nakich sin. Tėm noo tsiit se ti koltne pante aus Woerheet sayn hoer raus, Un krapxt sayn tsaych un xuu, apkemes torich aue moos; Nėmt sayn tokumėnte, kelt un uer, woo too liche, Xpukt uf te potem, ferfluucht xėn wėrter fer ti Woerheet un fliit uf. Woerheet kept moynts wach, un sayne ferluste entekt, Un fiilt sich lustich, wan sii sich im licht kesiin hot: Mit yemant sayn hant mit xwartse ruust sayne saawere khėrwer waar petekt Mit fiile xtriife, awer te rest - mee ore weenicher - siit ales richtich aus. Mit xteen iwerworef, ti Woerheet hot awer xtols kelacht uf tas folek, "Es is ales en lii, un es is Lii woo mayn liiplich klayt aan tsiit!" Tswaay seeliche inwalite hon en meltung kexrip un in hat xtim aus keruuf Sii torich xlechte naame un weche em kaos ermaant. Sii waar ferhekst un noch fiil xlimer wii ploos ferhekst kenėnt, Xtele se pay en lump, un hon se kans ferplastert mit xlam... Un tėne sayn pextimung lauft, “ti mus raus kexmis kewe, raus kextoost kewe! Meyer mise, in fier un tswansich xtune, fon tee luuter fray sin!” Ti lang meltung is auskefilt kep mit tėm xpetliche apxlus (Un, tepay pemerekt, hon fer ti Woerheet ti xult kep iwich seliche telikte woo se net resolweyert hate), "Tii kriatuur nėnt sich selepst “Woerheet” weche tee unortnung, Wayl si en sifer is, woo rau kelee hot pis sayn tsaych apkenutst waar." Sich pike fer ti Lii waar laycht fon te alte tsayte pis yets, Niks tuut wee wii Woerheet, woo al un yeete ėrierlich macht. Soo, unkorupte Woerheet wanert tsayt tan te raue potem, Treft mit te layt, torich sayn nakichkheet, sii fersuucht tas net se mache.         Aach noch hayt xtrėnge sich aan noo te Woerheet phaar tik khopiche mėner, Awer, fer ti woerheet se saan, too is weenich fon te Woerheet in tėne luutere. Irchent wan, ti phuer Woerheet wėrt taytlich sin im uf flii wind, Wėn net uf pase un entekt selepst unferxeemt Lii. Soo, playpt net iwer nacht uf en plats woo en anere is, Say imer sicher iwer te woo tich ufnėmt un khee acht tsayche ferpase. Mer khan sauwer apkehool kewe - ich xweere, es is ti phuerst Woerheet, priiter! Kuk mool - es is tayne huut uf em khop fon te xlecht Lii. Kuk mool - es is tayn uer uf te hant fon te xlecht Lii. Kuk mool - es is tayne kaul woo am waan fon te xlecht Lii is.
© Solange Hamester Johann. Iwersetst, 2016