Ticht an te trokne xtėrne, woo awentuurer sayn Mėka suuche, Un woo wilte winte ploose un xrooe xpitse xteche te himel torich, Tort waar mool en pėrich ėko mit en yuupelnt seel, Woo er aankewėnt hot fer en xraay antworte, fertswayfelte mėnxliche xraay. Wėn eensamkheet xwėlt in tayne hals un ferxnayt ti luft, Un tayn lipe lose en yoomer woo nimant khan heere, Tee xraay noo hilef ti aart ėko wėrt ap hoole mit soriche, Preserweere, ferxtėrke un ap kewe tirekt an tayn pheere. Waare es tiire ore mėnxe, woo an tėm ooment runterom keėrnt hon, Un ufkepast fer kans layser uf treete un heslich krume? Hate im sin ruich playwe fer kuut fom leewe in te xluchte, sii keen pis Te ėko un hale uf sayn maul eep er kexos kep waar. Ti kans nacht lang, keen uf tėne sayn festlichkheet, prutal un kewaltig, Tii hon ketrampelt uf em ėko pis se kesiin hon er waar tootlich keproch. Wii ti sun uf kang waar, hon se em niter kexos, iwer miit un xtil, Un fon te weye pėriche, treene hon kexpritst wii felse...
© Solange Hamester Johann. Iwersetst, 2016