Is paseyert tas sich unser weech xtroose ausnaner kelee sin: Eene hot ti eestliche xtroos kenom, te anere - noo siit. Es is soo traurich se siin, wii froynte ap reese... Es is pletslich, soo pletslich. Fer tii woo kang sin, en last layt, wėrklich, Khee nikel khimere. Ich julkeeree anere net, awer ich kans hėrtslich Klaawe an froynte! Es is en tsayt wėn ich mich selepst kelos hon, Te xnee xtorem treft ti seele fon te mėnxe un xpuure. Ales keet ferkheyert, khee weyert yoomere - Khee froynt, khee selepst tsufriiteheet. Fer tii woo kang sin, en last layt, wėrklich, Khee nikel khimere. Ich julkeere anere net, awer ich kans hėrtslich Klaawe an froynte! Wėn en taach mayn froynt tsurikt un saat, "Tas waar unser feeler, los uns ti bygones ferkese..." - Meyer tswaay kuke an tii unklikliche taache Un lechle, lechle wėn ales ruich is. Fer tii woo kang sin, en last layt, wėrklich, Khee nikel khimere. Ich julkeeree anere net, awer ich kans hėrtslich Klaawe an froynte!
© Solange Hamester Johann. Iwersetst, 2016