Fer te unruich fon te xtėt un te ratau fon te xtroose Keen mer tsurik - noo alem, hon meyer khee anere waal! Meyer keen runer in tas eewene fon te kewune pėrich xpitse, Tort unser hėrts kelos, iwer kelaaf mit emotsioone. Es kept khee motiif un khee keprauch fer tswayfle! Ich hon es mich selepst pewayst fiil mools - Awer een tings is peser als pėriche, Es sin ti pėriche tuu noch net kekletert hast. Awer weyer wėrt wole kans aleen in en krawal kelos kewe? Awer weyer wėrt wole keeche sayn inerlich inklinatsioon keen? Yets mise meyer runer keen fon te kewune pėriche xpitse, Un ti saan sokaar kote wėre runer khome in en keleechenheet. Es kept khee motiif un khee keprauch fer tswayfle! Ich hon es mich selepst pewayst fiil mools - Awer een tings is peser als pėriche, Es sin ti pėriche tuu noch net kekletert hast. Fiile xeene traume, fiile liiter, wėrter fon liipe, Pėriche kewe wach in uns, un ruufe uns fer hier playwe. Awer meyer mise tsurik keen, fer en yoer ore fer es leewe - Meyer keen runer in ti eewene, kefixt fer imer mit ferlange. Es kept khee motiif un khee keprauch fer tswayfle! Ich hon es mich selepst pewayst fiil mools - Awer een tings is peser als pėriche, Es sin ti pėriche tuu noch net kekletert hast.
© Solange Hamester Johann. Iwersetst, 2016